Åttekanals surround lydverk og installasjon
Plantesanger – Sjædtoej laavloeh – Plantsongs er et samverk initiert og skapt av Elin Már Øyen Vister med Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck. Komponert og fremført i samarbeid med Natali Abrahamsen Garner, Erik Lukashaugen, Risten Anine Gaup, Lars Ove Fossheim og Håvard Aufles.
Materiale: Feltopptak, musikalske komposisjoner, tekst, plantefarga tekstiler, tre skulpturer, organisk plantemateriale og typografi.
Plantesanger – Sjædtoej laavloeh, er en flerkanals, romlig lydinstallasjon i åtte kanaler hvor feltopptak og musikalske komposisjoner nøysomt er vevd sammen. Scenografien består av høytalerskulpturer av trevirke, organisk plantemateriale og tekstiler.
Verket er skapt for å en både sonisk og sanselig opplevelse for et publikum i alle aldre. Rommet man opplever verket i er rammet inn av plantefarga tekstiler. Trestammer av bjørk, rogn, osp og older står i små klynger og det henger tørka urter ned fra to barka stokker. Vekstene har Øyen Vister sanka i landskap hen har slektskap til omkring i Norge/Saepmie. Verket er en ode til medisin- og nyttevekster som vokser i Trøndelag /Trööndelagen området, og som folk på nordkalotten har brukt i sitt heimeapotek siden tidenes morgen. Det er også en takkesang til alle de som har holdt plantekunnskap levende i det «norske» og Åarjelsamien/sørsamiske samfunnene, til tross for århundrer med patriarkalsk undertrykkelse, kolonisering og hekseforfølgelser.
Elin Már som er initiativtaker til verket, har vært opptatt av urter og plantekunnskap siden barndommen, men har først tatt dette «kallet» på alvor i voksen alder. Som skeiv og nevro-mangfoldig kjenner kunstneren seg omfavnet og akseptert i møte med den mangfoldige naturen. Øyen Vister ønsker å minne om at planter er levende vesener «animate beings» og læremestre, inspirert urfolkskunnskap/filosofi, intersesjonell økofeminisme og sine mange plante-lærere oppgjennom livet.
På vei inn i verket/installasjonen finnes en te-stasjon der publikum kan lage seg te. Neverboksene er håndlaget av Knut Mastad (fetteren til Øyen Visters farmor).
Det musikalske og tekstlige materialet er komponert av Elin Már, Heiða Karine Mobeck Jóhannesdóttir, Natali Abrahamsen Garner, Erik Lukashaugen, og Risten Anine Gaup, og Lars Ove Fossheim, Håvard Aufles er også medkomponister.Plantesanger rammes inn av en sonisk reise gjennom natur/kulturlandskap omkring i landet.
I ei fredelig vik på Skårøya på Hitra, sankes Mjødurt. Her er en av Elin Már´s oldemødre født. Når du står på Skårøya stiger Fosen Vindmøllparken på Hitra og Frøya opp av havet. Kamille får «skylle inn over oss» som de milde bølgene møter svabergene. Like etter blåser det opp og vi får møte og kjenne på det urolige Røsthavet og de sterke vindene som pisker det opp. Her befinner vi oss langt ute i havet på ei forblåst øy og her får du lytte til Krekling. Stillheten etter stormen avløses av vintervindene på fjellet.
I dette landskapet framføres Risten Anine Gaup Rásse-luohti; en ode til Sápmis medisinplanter hun selv har komponert. Rásse-luohti er plassert i Fála (Kvaløy) landskapet. Feltopptakene som er brukt, er fra reinsamling på Fála høsten 2020, der Øyen Vister og Máret Anna Sára gjorde opptak i hennes bror, Jovsset Ánte Sara´s sitje, til verket «Éalskan». Når Rásse-luohti toner ut, har Risten Anine bevega seg inn i det hellige sørsamiske Bessaker landskapet. “Bissie” betyr hellig på sørsamisk.
Vi får lytte til vår-sommeren i Bessaker dalen på ytre Fovsen/Fosen. I dette landskapet framføres både Ryllik og Einer. Rylliken heler kroppene våre og Eineren skremmer vekk utøy, Einerrøyk og låg renser kriker og kroker. Det gir mening i en dal der de gigantiske vindmøllene til Fosen Vind støyer året rundt som en internasjonal flyplass og gir deg et merkelig trykk i hodet når du nærmer deg de 200 meter høye mastene. Lytter du nøye plukker du opp den lavfrekvente, inntrengende støyen.
Men hvem skal trøste dalen? Våren fortsetter, men vi forflytter oss lenger sør; småfugler, orrleik og trane sang er tatt opp på Bergersætra og på Galterud i Odalen. Disse stemningen rammer inn Vårsangen. Bekken som fortsatt klinger er fra Bessaker dalen.
De begynner å regne under Bjørkas sang; og da befinner vi oss i et lydlandskap i Petterholen, skogholtet nord for Disenå, Sør Odal. Markjordbær smyger seg trøstende inn. Blåbærenes låt, får du høre til på en varm sommerdag ved ei lita å i skogene oppfor Knapper; den Odalske Finnskogen, Verket avsluttes litt lenger oppi lia på Sigfredstorpet. Bringebær er en pioner plante, som dukker opp som en av de første plantene når skogen brennes eller hugges.
Medvirkende musikere er i alfabetisk rekkefølge:
Andreas Mjøs, Erik Lukashaugen, Håvard Aufles, Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck, Ingvild Austgulen, Krister Skasdammen, Lars Ove Fossheim Martin Langli, Mira Thiruchelvam, Natali Abrahamsen Garner, Risten Anine Gaup og Tarjei Nysted
Verket inkluderer en remiks av slåtten «Gorrlaus» av Naaljos Ljom (Anders Hana, Morten Joh) i ny form som «Ode til Einer /Busk busk einebærbusk)
Kreditering:
Plantesanger er miksa stedspesifikt av Elin Már Øyen Vister og medmikser har vært Heiða Karine Mobeck Jóhannesdóttir
Frank Ekeberg bistod med oppsett av høyttalere og varsom med-lytting. Andreas Mjøs takkes for musikalsk og lydlig/miks bidrag
Scenografisk assistanse er gitt ved den visuelle dramaturgen Camilla Wexels Riser, som har sammensatt og sydd alle tekstiler
De plantefarga bomullsstoffene er farga av duojar Venke Tørmenen og Elin Már. Bjørk, reinfann, røsslyng, steinlav og tepperot er blant plantene /laven som tekstilene er farga med
Typografien til Plantesanger og grafisk design, er ved Victoria Meyer
Installeringstekniker på Trondheim Kunsthall var kunstner Andreas Fortes
Treskulpturer, trebord og benk er bygget av av Karl Arne Brustad. Trevirket er fra Galterud i Sør Odal
Bjørkebark boksene er håndlaget av Knut Mastad
Tekstil med bjørkemønster er trykket av PS Serigrafi AS
Visuell dokumentasjon av installsjonen kan lastes ned her
Komplett kreditering av det musikalske og lydlige innholdet i verket kan lastes ned her